Lavaland : Vernacular Seismology in Volatile Volcanic Environments in Puna, Hawai'i

Vulkanen Kīlauea på Hawaiʻi’s Big Island er en av de mest aktive vulkanene i verden. Folk har bodd i høyrisikoområder i Punadistriktet, som ligger på nordsiden av denne vulkanen, i over 1000 år. Denne avhandlingen handler om hvordan mennesker i Puna har utviklet kunnskapssystemer og mestringsmekanismer for å opprettholde det sosiale livet der. Det er også en etnografi av Big Island, byen Hilo og Punadistriktet, med fokus på utviklinger av samtidens sosiale og fysiske miljøer. Avhandlingen er epistemologisk i sin søken etter å se på spørsmål om hvordan folk i Puna vet hva de vet, og hvilke kunnskaper som er gyldige for hvem. Den tar for seg antropologiske tilnærminger til miljø- og klimaendringer, relasjoner mellom land og mennesker, og folks forvaltning av ustablie naturomgivelser. Gjennom beskrivelser av hvordan en skadelig storm og to forskjellige vulkanutbrudd påvirket Puna i 2014 og 2018, argumenterer avhandlingen for det generative potensialet i slike hendelser ved å vise hvordan de kan transformere og skape sosiale relasjoner og organisering. Med utgangspunkt i det lokale sosiale, kulturelle, etniske, økonomiske og spirituelle mangfoldet, ser avhandlingen på Punas sosiale liv der relasjoner mellom ulike sosiale grupper bidrar til å skape former for kunnskap som defineres som 'vernacular seismology'. Den fokuserer spesielt på en form for ‘vernacular seismology’ som utvikler seg i mellomrommene mellom ‘vestlige’ og hawaiiske former for seismologisk vitenskap. Pelehonuamea, eller Pele, den viktigste vulkangudinnen i hawaiisk kosmologi, presenteres som en fellesnevner i lokale former for seismologi på Kīlauea. Avhandlingen viser hvordan former for hawaiisk sosialitet og spiritualitet blir retningslinjer for alle som bor i Puna i deres forsøk på å forstå de vulkanske omgivelsene de bor i. Ved å se på hawaiiske kosmologier og former for spiritualitet, utforsker avhandlingen relasjoner mellom mennesker og miljø gjennom filosofiske perspektiver på immanens og transendens, og argumenterer for at immanente spirituelle forhold til vulkanske omgivelser i Puna gjør folk motstandsdyktige mot ustabile vulkanske aktiviteter. Denne argumentasjonen retter seg også mot globale debatter om bærekraftig menneskelig liv i skiftende og ustabile naturomgivelser.Kīlauea Volcano on Hawaiʻi’s Big Island is one of the most active volcanoes in the world. People have lived in high-risk areas on this volcano for over 1000 years, within the District of Puna. This dissertation is about how people in Puna have developed systems of knowledge and coping mechanisms in order to sustain social life there. It is also an ethnography of the Big Island, Hilo town and, especially, the Puna district, with a focus on developments of contemporary social and physical environments. The dissertation is epistemological in its quest to look into questions about how people in Puna know what they know, and what knowledges are valid to whom. It addresses anthropological approaches to environmental change, relationships between land and people, and peoples’ management of volatility. Through descriptions of how a damaging storm and two different volcanic eruptions affected Puna in 2014 and 2018, the dissertation argues for the generative potential of such events in showing how they can transform and create social relationships and order. Considering the local social, cultural, ethnic, economic and spiritual diversity, the dissertation looks into the social life of Puna in which relationships between different social groups contribute to the making of ‘vernacular seismology’. It specifically focuses on a form of vernacular seismology that develops in the spaces between ‘Western’ and Hawaiian forms of seismological sciences. Pelehonuamea, or Pele, the main volcano deity in Hawaiian cosmology, is presented as a common denominator in vernacular forms of seismology on Kīlauea. The dissertation shows how Hawaiian social and spiritual ideas become guidelines for all who live in Puna in efforts to make sense of the volcanic environment that is their home. Looking into indigenous Hawaiian cosmologies and forms of spirituality, the dissertation explores relationships between people and environments through philosophical perspectives on immanence and transcendence, arguing that immanent spiritual relationships with the volcanic environments in Puna make people resilient to volcanic volatility. In this argument, it also contributes to global debates about the sustainability of human life in changing and volatile environments.Doktorgradsavhandlin

The social meanings of hula - Hawaiian traditions and politicized identities in Hilo

The social meanings of hula, the Hawaiian dance and tradition, are many and diverse. While originally having the function of preserving stories, legends and myths of the past, it has faced many interpretations and ascribed meanings throughout a history of colonization, impacts of tourism and struggles for the preservation of Hawaiian indigeneity. It has been used both as a metaphor for the feminine, the strange and exotic, and as a metonym for things Hawaiian, by both Hawaiians and non-Hawaiians. In this thesis I suggest that the Hawaiian hula is considered a valued ingredient in the social processes that define Hawaiian identity. Through the Hawaiian hula tradition the dancer is incorporated into the natural, spiritual and cosmological landscape of Hawai i, and is placed within a reciprocal relationship with the land, both important aspects of ascribed and self-ascribed Hawaiian identity. While criticizing the current biological focus on Hawaiian identity, I seek to promote an alternative way, using knowledge about and participation in the hula tradition, of defining what it means to be Hawaiian in today's American Hawai i

Lavaland : Vernacular Seismology in Volatile Volcanic Environments in Puna, Hawai'i

Vulkanen Kīlauea på Hawaiʻi’s Big Island er en av de mest aktive vulkanene i verden. Folk har bodd i høyrisikoområder i Punadistriktet, som ligger på nordsiden av denne vulkanen, i over 1000 år. Denne avhandlingen handler om hvordan mennesker i Puna har utviklet kunnskapssystemer og mestringsmekanismer for å opprettholde det sosiale livet der. Det er også en etnografi av Big Island, byen Hilo og Punadistriktet, med fokus på utviklinger av samtidens sosiale og fysiske miljøer. Avhandlingen er epistemologisk i sin søken etter å se på spørsmål om hvordan folk i Puna vet hva de vet, og hvilke kunnskaper som er gyldige for hvem. Den tar for seg antropologiske tilnærminger til miljø- og klimaendringer, relasjoner mellom land og mennesker, og folks forvaltning av ustablie naturomgivelser. Gjennom beskrivelser av hvordan en skadelig storm og to forskjellige vulkanutbrudd påvirket Puna i 2014 og 2018, argumenterer avhandlingen for det generative potensialet i slike hendelser ved å vise hvordan de kan transformere og skape sosiale relasjoner og organisering. Med utgangspunkt i det lokale sosiale, kulturelle, etniske, økonomiske og spirituelle mangfoldet, ser avhandlingen på Punas sosiale liv der relasjoner mellom ulike sosiale grupper bidrar til å skape former for kunnskap som defineres som 'vernacular seismology'. Den fokuserer spesielt på en form for ‘vernacular seismology’ som utvikler seg i mellomrommene mellom ‘vestlige’ og hawaiiske former for seismologisk vitenskap. Pelehonuamea, eller Pele, den viktigste vulkangudinnen i hawaiisk kosmologi, presenteres som en fellesnevner i lokale former for seismologi på Kīlauea. Avhandlingen viser hvordan former for hawaiisk sosialitet og spiritualitet blir retningslinjer for alle som bor i Puna i deres forsøk på å forstå de vulkanske omgivelsene de bor i. Ved å se på hawaiiske kosmologier og former for spiritualitet, utforsker avhandlingen relasjoner mellom mennesker og miljø gjennom filosofiske perspektiver på immanens og transendens, og argumenterer for at immanente spirituelle forhold til vulkanske omgivelser i Puna gjør folk motstandsdyktige mot ustabile vulkanske aktiviteter. Denne argumentasjonen retter seg også mot globale debatter om bærekraftig menneskelig liv i skiftende og ustabile naturomgivelser